Om Matematikksentermodellen

Matematikksentermodellen består av en syklus med seks faser som kan brukes i ulike kontekster – i lærerutdanningen, etter- og videreutdanning, i hele lærergrupper eller av mindre team som ønsker å utvikle undervisningspraksis sammen.

De seks komponentene i syklusen

1. Forberedelse
   
   Deltakerne leser en fagartikkel med teori knyttet til temaet og ser en video av en bestemt aktivitet som gjennomføres i en klasse.
2. Diskusjon av teori
   
   Veileder leder en faglig samtale med utgangspunkt i videoen og teorien. Hvilke innsikter tar vi med videre til planleggingen?
3. Felles planlegging
   
   Deltakerne deles i grupper på 5–8 lærere, og hver gruppe planlegger en undervisningsøkt med utgangspunkt i aktiviteten de jobbet med i forberedelsen. Deltakerne utarbeider et felles undervisningsnotat for økten.
4. Øving
   
   Deltakerne øver på undervisningsaktiviteten i gruppa. Én eller to har lærerrollen, resten spiller elever. Både deltakere og veileder kan be om time outunderveis, sånn at de kan tenke høyt sammen mens undervisningen pågår, diskutere hvordan læreren kan respondere på elevbidrag og bestemme retningen på undervisningen.
5. Utprøving i klasserommet
   
   Aktiviteten prøves ut med elever. Også her kan man benytte time out ved behov.
6. Refleksjon og vurdering
   
   Etter gjennomføringen samles gruppa for å diskutere erfaringer og refleksjoner. Både deltakere og veileder deltar i samtalen.

Ressurser og modulbasert utviklingsarbeid

Hver modul i Matematikksentermodellen retter søkelyset mot ett av kjerneelementene i læreplanen, og har i tillegg fokus på den matematiske samtalen. Samtaletrekk og samtaletyper inngår som sentrale elementer i alle modulene, som er satt opp i en anbefalt progresjon fra 1 til 11.



Det er utviklet et omfattende ressursgrunnlag for lærere som ønsker å utvikle en ambisiøs matematikkundervisning (en undervisning som er praktisk, utforskene og varier). Ressursene består av artikler, fagtekster, filmer med refleksjonsspørsmål, planleggingsmaler, aktiviteter og oppgaver.

Fem sentrale aspekter

Matematikksentermodellen hviler på fem grunnleggende prinsipper for å lære å undervise og utvikle undervisningspraksis:

1. Undervisning krever spesialisert kunnskap.
2. Undervisning er noe som kan læres.
3. For å lære nye ting, må man få muligheter til å praktisere det som skal læres – gjentatte ganger.
4. Det er verdifullt å vise fram sin egen undervisning.
5. Vi utvikler oss kontinuerlig som lærere. Våre egne læringserfaringer og identiteter, former det vi vet og gjør. Våre identiteter som matematikklærere utvikles kontinuerlig og har betydning for vårt arbeid med barn og unge.

Normer for samarbeid

Matematikksentermodellen bygger på felles normer for både veiledere og deltakere:

• Vær villig til å ta risikoer og prøve ut nye ideer.
• Lytt aktivt med et åpent sinn.
• Bygg videre på andres ideer og inviter andre til å delta.
• Gi hverandre tid til å tenke og prosessere ideer.
• Del tanker og ideer også i utviklingsfasen, og vær åpen for å endre perspektiv.
• Bruk presist språk når du beskriver elevers handlinger, i stedet for å gi dem «betegnelser». Unngå merkelapper som «svak» eller «sterk».

Forventninger til deltakerne

Å utvikle undervisningspraksis i fellesskap krever engasjement og vilje til å lære sammen. Et vellykket utviklingsarbeid med utgangspunkt i Matematikksentermodellen forutsetter en positiv og åpen innstilling:

En positiv innstilling innebærer at deltakerne:

• er nysgjerrige og åpne for nye ideer, elevenes tenking og læring.
• er interesserte i prøve ut nye praksiser og aktiviteter sammen med kolleger.
• deltar aktivt på samlingene.
• ønsker å være «kritiske venner» for hverandre – prøver sammen å gå i dybden på spørsmål knyttet til matematikk, matematikklæring og -undervisning.
• forplikter seg på å respektere møtetider, møter forberedt og bidrar til å utvikle et godt læringsfellesskap både blant lærere og elever.
• deler erfaringer med kolleger.
• forplikter seg til å prioritere oppmøte på samlingene.